[Katta]

Jeg tenker to ting her: For det første er det viktig at vi lærer både gutter og jenter å sette ord på følelser, vise empati og bry seg om andre. Jeg skjønner veldig godt at det virket rart at ingen trøstet den gamle kvinnen som gråt.

Men det andre jeg tenker på er minnesamværet og hvordan man oppfører seg der. Jeg er vant til at man sørger i begravelsen, men når man kommer ut derfra er på et vis den tunge stunden over. Ikke slik at man da er helt ferdig med det som har skjedd selvfølgelig, men heller ikke slik at man gråter og klemmer og dveler ved begravelsen. For meg er det faktisk helt naturlig å snakke om andre ting også ved minnesamværet, og ville opplevd det som svært tungsindig om alle satt der og gråt og var følelsesmessig opprørte. Det tregner ikke bety at man ikke kan snakke om følelser eller ikke sørger, men har vel mer med kultur/sedvane å gjøre. Det kan meget godt være at disse guttene/mennene manglet evne til å snake om følelser, men jeg ville ikke bedømt det ut fra denne familiens opplegg på minnesamværet.