[Joika]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

I fare for å tråkke på endel tær, så skjønner jeg hva hun mener, og er enig. Fedme kommer i all hovedsak av at man får i seg mer enn man forbrenner, det kommer man rett og slett ikke bort i fra. Det er en grunn til at fedme er et problem i rike land, hvor vi har råd til å spise godt og vi beveger oss lite. Etter å ha bodd i USA på nittitallet, så besøkte en venninne derifra meg her. Hun var så forbauset, for det var jo ingen overvektige mennesker her. I løpet av de 20 årene så har Norge blitt slik som USA var da, og USA har gått enda videre. Det er ikke fordi arvestoffet vårt har endret seg, men fordi vanene har endret seg.

Det som forsvinner i taboidiseringen, og som jeg skulle ønske det var mer fokus på, er de bakenforliggende psykologiske årsakene til spiseforstyrrelser. Fedmen eller undervekten er jo bare en konsekvens.

Bare signerer denne jeg.

For sånne som meg som er 10 kg +/- overvektig, så er det ikke så mye å skylde på annet enn latskap. Men om man er syklig overvektig og ikke makter å gjøre noe med det, er deprimert osv, så er problemet langt mer sammensatt, og kan i tilfeller kalles en sykdom.