Jeg har en stk mann som ser lykken i biler (dog ikke BMW ), og som kan sitte og surfte på nettet og drømme i timesvis. Og som etter hvert har en del biler (god, gammel årgang, med unntak av bruksbilene. Som heller ikke er nye). Han lever ut drømmene sine her i USA, hvor bil ikke koster det hvite ut av øyet. Og jeg står ikke i veien for ham, selv om bil ikke = ultimat lykke for meg. Han har dog store problemer med å bruke mye penger på nye biler, for han synes verdifallet er for ekstremt. De gode, gamle kan man derimot selge for det samme som man ga for dem. Så bil er ikke bil er ikke bil, det heller. Og han hadde fniser hemningsløst av kompisen som har kjøpt teppe til 70 000 kr. Da dulter jeg litt i ham og minner ham på hans egne hang-ups.
