[Malama]

Ja, Knerten først, det er dette jeg mener å huske fra det jeg leste før han tok prøvene. At da vil allergien utvikle seg, og altså bør man ikke ha dyr man er allergisk mot, selv ikke litt. Og antar det er det samme jeg vil finne når jeg leser på det i kveld (Ja, jeg surfer FP fra jobb, men å sette meg ned og lese meg opp på dette, det får vente, det er måte på hva jeg gjør mens jeg egentlig jobber...)

Derved må hunden ut. HVA som skjer med den er på mange måter min svigerfars "problem", vi har henne offisielt "på prøve", han er den juridiske/formelle eier av dyret.

Men trist er det nå. Vi har jo vennet oss til dette her. Og særlig de to mannlige individene i husholdningen, setter stor pris på henne. Jeg mer sånn.. ja, jo, man blir jo glad i dyret på et vis, men for meg er det mer snakk om en fredelig sameksistens enda. Men jeg blir veldig trist og lei meg når jeg tenker på hennes begrensede muligheter. at hun må flytte fra oss, etter å nettopp ha slått seg til ro her, er nå en ting, jeg bare tenker med gru på om vi finner en plass å flytte henne

Vi får resept på en ny allergimedisin som legen mener det skal være verd å teste ut, og det er greit det altså, men jeg frykter at hunden likevel ikke kan bo hos oss.