[Katta]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Ja, den tankegangen er jo ganske ille. Det er bare det at når man prøver å "arrestere" de som har den så er det jo sjelden de som sitter der og får dårlig samvittighet. Det er de andre. De som allerede kjenner på sorgen over å ikke få til. Dermed tror jeg man må finne en annen måte å angripe problemet på.

Ja, det er det som gjør det så innmari vanskelig. Det er nesten umulig å definere grupper på en slik måte at man kan lage regler som omfatter de rette personene og ingen andre. Og det er kjempevanskelig, for på den ene siden vil vi ha like regler for alle (hvis en person får invilget noe i en gitt situasjon og ikke naboen, blir det ganske fort oppslag i VG). På den andre siden vil vi ha individuell behandling slik at ikke regelverket setter begrensninger det ikke var ment å sette. Og uansett hvor man setter grensene er det alltid noen som bare hadde hatt behov for litt til og dermed synes systemet er alt for stivbeint.

Jeg skjønner veldig godt at man kan bli sint på NAV. Jeg har vært det selv, ikke på egne vegne, men jeg har skrevet ganske krasse brev på vegne av pasienter. Det er unødvendig stivbeint til tider, og det er fryktelig vanskelig hvis man ikke treffer en saksbehandler med peiling på det man søker om. Og da har jeg ikke engang begynt å snakke om HELFO.