[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Nå er jeg ikker helt sikker på om jeg skjønner hva du spør om, men jeg tenker at alle kan bli syk, og hva som er "selvforskylt" og hva en selv er "skyld" i er vanskelig å definere. Og man skal ha hjelp om man er syk, mener jeg.

Lungekreft fordi man har røkt har en ganske så klar sammenheng. Poenget mitt var at man som enkeltindivid kan gjøre ganske mye dumt som vi som del av et samfunn sammen spleiser på.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men er det samfunnets problem at jeg valgte å bli sykepleier, men ombestemte meg? Ja, jeg har slitasjer, betendelser og forklakninger her og der, men det burde jeg kanskje ha tenkt på den dagen jeg valgte utdanning?

Du kunne jo ikke vite at du skulle få slitasje og problemer. Personlig mener jeg at det er et samfunnsproblem at sykepleiere (som du nevner) ofte må stå for tunge løft og har hard arbeidsbelastning. Såpass hard at mange ikke kan stå i stillingen.

Jeg har forøvrig ikke truffet så veldig mange som er lei jobben og som derfor får omskolering via NAV. Derimot har jeg truffet en flyktning fra Somalia som kom til Norge med tre barn og fikk beskjed om å sitte på ræva og motta flyktningestønad (eh, jeg er ikke helt inne på begrepene - beklager). Da hun ba om å få hjelp til å ta en utdannelse slik at hun kunne bidra positivt i samfunnet, fikk hun beskjed om å ta opp studielån. Hun fikk altså ikke penger fra NAV, men måtte ta opp studielån. (Og hun hadde ikke noen generell studiekompetanse, så det måtte tas først.)

Og for å si det slik: Det er ikke enkelt å leve på studielån med tre mellomstore barn som krever sitt, i et nytt land hvor du ikke kjenner så mange. Takk og lov for et lokalsamfunn som støttet opp om henne og hjalp henne som best de kunne underveis i utdanningen.

Som hun forøvrig fullførte, og hvor hun nå bidrar med viktig og nyttig kunnskap.