[ElinM]

Dette ville faktisk ikke være noe stort problem for oss. Det vanskeligste ville være kravet til boareal. Hvordan skal dette egentlig løses praktisk? Det finnes mange eneboliger som blir for store. Hva gjør man med dem? River for å bygge mindre? Bygge om til tomannsboliger? Tvinge flere familier til å bo sammen? Det enkleste er kanskje å få flere barn slik at man oppfyller kravet på den måten. Jeg tror man måtte sette krav til nye boliger som bygges, ikke til de som allerede finns. Samtidig måtte man sette krav til energiforbruk pr person, hvilket bl.a. ville innebære at de med store eneboliger ble nødt til å innstallere varmepumper, droppe oppvarming av oppkjørselen, kanskje stenge av deler av huset om vinteren, etc etc.

Dyrene klær ville jeg merke, men det ville jeg antakelig ha godt av. Jeg innser at jeg handler altfor mye klær til meg og ungene. Det er min største synd, tror jeg.

Bilen bruker vi lite, nesten bare en gang i uka når vi skal på OBS og handle. Og når vi skal besøke foreldrene mine en gang iblandt. Jeg ser for meg at løsningen på dette måtte bli carpooler, for vi er avhengige av bil bl.a.a når vi skal på besøk til dem.

Fly har jeg ikke gjort på snart 8 år!

Mindre kjøtt hadde ikke vært noe problem. Vi spiser ikke så mye kjøtt nå heller.

Bare et lite eksempel: Jeg husker fra da jeg var lita at foreldrene brukte å kjøre sammen med andre til jobb. Slik samkjøring eksisterer ikke lengre, foreldrene mine er i alle fall ikke villige til det. Det gir for lite fleksibilitet, er altfor upraktisk. Vi er så bortskjemte på frihet og lettvinte løsninger. Det er jo egentlig ikke noe stort problem å f.eks. samkjøre dersom man går inn for det.

Jeg vet forresten ikke om det er riktig at den eneste måten å innskrenke forbruket på er å gjøre alt veldig dyrt. Da kan de rike kjøpe seg fri, og det blir større forskjeller i samfunnet. Jeg tror personlige kvoter i mange henseende ville vært bedre.