[Tangina]

Jeg hadde en undulat som barn som ble fjorten år gammel. Han var en fabelaktig fin liten fyr som det var masse selskap i. Han var svært tam, han kunne mange ord (god dag, flink gutt, god jul, hallo, ja, navnet sitt Sofus mm), og han var veldig glad i å leke og tulle. Favorittleken var å dytte rundt på en sånn gul kindereggkjerne på gulvet, eller løpe rundt på bordet og ta ting som lå der i nebbet og slippe det utfor kanten av bordet mens han tittet etter det og lagde masse leven. Han var veldig glad når jeg spilte piano, og kom alltid og satte seg på skulderen min - særlig likte han Bach (sikkert på grunn av mange raske løp og trillier). Han snakket også gjerne i telefonen, dvs han satt på skulderen vår og sa "god dag, god dag". Jeg husker også at han pleide å sitte på bestefars brillestang og nappe ham i øyenbrynet.

Men for å få en så tam, fornøyd og tillitsfull fugl, må man bruker mye tid på den til å begynne med. Vår var fem uker da vi fikk den. Jeg var 11 og hadde en litt vanskelig fase i livet, og hadde masse tid til å sitte og prate med ham og venne ham til å sitte på hånda. Jeg har også kjent undulater som ikke er tamme, og de er ikke spesielt morsomme kjeledyr.