[Cuyahoga]

Ja, og det som først og fremst gjør meg sliten er mangelen på pauser. Det er alltid noe. Jeg savner så absurde ting som å kunne ta ut av oppvaskmaskina uten å bli avbrutt minst fem ganger fordi noen har en blyant de mener må spisses da, noen har mistet hårklemma si mellom sofaputene og er på sammenbruddets rand, noen ligger over tvillingbroren sin og drar han i håret så han hyler høyt nok til at naboene sikkert kan høre det, noen har en bleie som lukter mystifistisk og noen øver med stor og skingrende innlevelse på Santa Lucia-sangen. Og når de ville hordene er i seng, så må det smøres nistemat, vaskes klær, pakkes sekker, lappes tøy, ryddes bokhyller, handles mat, skrives middagslister, bakes julemessekaker, pakkes julegaver og støvsuges litt. Slacker jeg med rutinene en kveld, så må jeg betale med blod og svette de neste dagene.

"Du har deg selv og takke", sier min (hjemmeværende ettbarns-)mor så trøstende.