[Toffskij]

For meg var det også helt utelukket med kirkebryllup og dåp, siden verken jeg eller mannen er det spøtt religiøse, og begge er utmeldt av statskirken. Nå var det heldigvis heller aldri noen som prøvde å presse oss, men jeg kan se for meg at jeg kanskje kunne døpt barna mine for å glede en kjær og nær slektning som oppriktig trodde de ville havne i helvete hvis jeg ikke gjorde det. Jeg hadde derimot ikke under noen omstendighet gjort det for noen som mente jeg måtte gjøre det "fordi det gjør man da", uansett hvor nær og kjær vedkommende hadde vært.

Konklusjonen min er vel at det er det samme for meg hvordan andre folk bruker kirken, men at jeg synes det er særdeles utilbørlig å prøve å presse andre til kirkebryllup eller dåp utelukkende på grunn av tradisjon eller "hva folk vil si", og ikke av oppriktige overbevisningsgrunner.