[AprilRyan]

Nå giftet jeg meg i kirken og døpte sønnen min på tross av at hverken jeg eller mannen min er kristne. Hadde det vært opp til oss hadde vi giftet oss borgerlig med bare de aller nærmeste til stede og bare hatt et uformelt selskap for sønnen vår. Når vi nå har tatt det valget vi har gjort, så har det ingen sammenheng med at det ikke er et reflektert valg. Vi er til en viss grad pragmatiske mennesker (men vi kompromisser ikke på hva som helst).
Vi tok vårt valg med tanke på familiene våre. Hadde vi ikke giftet oss kirkelig eller døpt hadde flere mennesker i familiene våre gjennomgått en stor sorg. Hjemme vet de at jeg ikke er kristen, og at jeg giftet meg kirkelig og døpte for deres skyld. Det aksepteres at jeg ikke har en tro og det settes pris på at jeg allikvel valgte å la meg velsigne når jeg giftet meg. Det betyr mye for dem og kostet meg så lite. Dette er egentlig et tema jeg kunne skrevet mye mer om, og jeg kunne sikkert tydeliggjort tankene mine bedre. Litt av poenget mitt er iallefall at en lett dømmer andres valg, og en dømmer med visse idèer om hvilke verdier og tanker som er bedre enn andre. Det blir kanskje lett litt kategorisk.