[Muad'Dib]

Og meg !

Jeg er halv nederlandsk og halv franskbelgisk. Tospråklig oppvekst i NL med mange besøk til den belgiske familie (som ikke kan nederlandsk i det hele tatt - kusinene og fetteren mener det er et "bondespråk"). Studier rundt omkring i Europa. Jeg hadde planlagt å gifte meg med en spanjol for jeg elsker Spania. Man kan si at jeg bommet litt for jeg giftet meg med en dansker.

Hjemmespråkene er en blanding av fransk (meg konsekvent til begge barna, barna delvis til meg), dansk (meg og mannen, eldsten til sin far og delvis til meg og broren) og norsk (minsten stort sett til oss allesammen). Når jeg snakker med min far eller søster går det på nederlandsk, med min mor selvsagt på fransk, og med min bror snakker jeg mest engelsk, for han har bodd i Australia i mange år nå (lenge leve iChat !)

For tiden synes jeg det er litt ensomt med en slik multikulturel bakgrunn (og så er den endda bare nordeuropeisk), for jeg føler aldrig at jeg hører til noen steder - minst av alt i Norge. Det ville bare ikke hjelpe særlig på saken å gi mine barn en ettspråklig oppvekst, for de er nå engang ikke helnorske/heldanske/helnederlandske/helfranskbelgiske. Men flere av mine kolleger har oppfordret meg til å tale norsk med guttene, for "du bor i Norge nå, da må du snakke norsk", og jeg har truffet overraskende mange utlendinge her som taler (gebrokkent) norsk til deres barn. Evig synd !