[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tolker det også som Albertine. Så tenker jeg også at man bør være sikker på at personen som sier at han eller hun vil være alene virkelig mener det og er i en mental tilstand som gjør at det er forsvarlig.
At mange trenger seg på kan være forferdelig om man ønsker å være i fred, men det kan være greit i noen sammenhenger å ikke la den sørgende være helt isolert. I alle fall er det greit om en eller annen har litt tilsyn (som f.eks å være i samme hus uten å nødvendigvis sitte i samme rom og holde rundt), i hvert fall hvis det er snakk om sorg blandet med sjokk.

Men så har vi de som kanskje ikke tør å si klart og tydelig fra, som kanskje hinter frempå eller kommer med beskjedne ønsker til familie, men som blir avfeid med "klart du ikke skal være alene, vi skal hjelpe deg vi ..." fordi de aller fleste (tør jeg påstå) går utifra at ingen vil være alene. Jeg hadde aldri i verden spurt svigermor om hun kunne reise hjem, det hadde jeg ikke turt. :feiging: