[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hun gjorde det bare for å være snill, selvfølgelig, men jeg klarte ikke å sørge før hun hadde reist..

Der tror jeg faktisk du har meg også...jeg ville ikke klart å sørge skikeklig før jeg var alene. Ville nok stoppet meg selv i å vise for mye, med folk rundt meg.

Ut over dette så tror jeg jeg ville vært litt Ole Brumm om jeg sto i en slik situasjon. Ja takk, begge deler liksom.

Ser for meg at jeg kanskje hadde hatt både lyst og behov for noen rundt meg med det samme. Mens sjokket var ferskt liksom. Hatt noen til å løfte meg litt opp, for å unngå at jeg gikk under. Om noen svært nær gikk bort.

Og om jeg sto igjen som den som måtte ta ansvar for begravelse og praktiske ting etter dødsfallet, så måtte jeg nok ha noen her for å hjelpe meg.

Men når ting har roet seg noe, så ville jeg nok helt klart vært alene. Da hadde jeg trengt tid til å sørge alene og på min måte, og ikke minst venne meg til tanken på en ny hverdag uten den som hadde gått bort. I denne fasen ville jeg nok vært troende til å kjeppjage velmente sjeler som skulle passe på meg...