Jeg tror ikke jeg hadde taklet å ha fullt av folk rundt meg, det måtte isåfall ha vært "mine" folk, altså de jeg er mest glad i og trygg på, og jeg måtte kunne føle at vi ikke trengte å snakke hele tiden. :einstøing:

Men jeg tror jeg hadde hatt stort behov for å vite at muligheten for å ha folk rundt meg var tilstede. At folk ga seg til kjenne og tilbød seg støtte og hjelp. Praktisk hjelp ville vært helt uvurderlig. Å føle seg helt alene i en krise- og sorgsituasjon ville vært en stor ekstrabelastning.