[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Altså, jeg tror ikke jeg hadde hatt behovet for noen å gråte hos, men for noen som sørget for at det ble handlet inn og laget mat, som tok telefoner og tok mot blomstene (husker hvilke mengder vi fikk da far døde). Og ellers gjorde at jeg slapp å forholde meg til praktiske trivialiteter.

Dette er slikt jeg er vokst opp med. I bygda. I slekta. At noen rykker inn og gjør alt det daglige, praktiske. Vasker huset, lager mat.
Og det er slikt jeg har gjort for venner.