[Philippa]

Da pappa døde for et år siden i disse dager, var hele familien samlet den dagen, spiste middag sammen og var sammen hele tiden. Da kvelden kom, og vi skulle kjøre mamma hjem, spurte jeg om jeg skullle bli med henne inn og overnatte. Nei, nå har jeg lyst til å være alene og gråte i fred, var svaret. Men kom gjerne til frokost i morgen! Det syns jeg var en greit sagt, hun ville ha oss der, men var heller ikke redd for å si at hun ville være alene.