[Nora H]

Jeg var alltid av de minste blant jevnaldrende i oppveksten. Liten og syltynn. For meg var det problematisk, jeg var et ekstremt følsomt og sjenert barn og tok meg veldig nær av andre barns erting og kommentarer over hvor liten jeg var. Jeg så mye yngre ut enn jeg var. Det var ei jente til i klassen min som var like lav som meg, men hun var en tøffere type som tok igjen om hun ble ertet, og stoppet kommentarene fordi hun var kjapp i replikken og satt folk på plass.

Nå er jeg 1.63 og har alltid vært strålende fornøyd med høyden min siden tenårene. Liten og nett.