[Inagh]

Utrolig sterk lesing, og jeg kjenner igjen de fleste av denne pappaen sine følelser...

Jeg kan også, dessverre si at jeg med tungt hjerte ville valgt nøyaktig det samme som dem dersom jeg skulle blitt gravid, og så blitt fortalt at jeg ville få et barn med like stor funksjonshemming og utviklingshemming som den gutten jeg har i dag.

Jeg elsker gutten min over alt på jord - han er mitt barn - mitt hjertebarn på alle måter. Han er den som får meg til å smile - og han er den som får meg til å gråte - og den som får meg til å rope i sinne og fortvilelse over hvor jævlig urettferdig livet er noen ganger... Jeg er så sliten og så lei innimellom at jeg bare har lyst til å gå på skaugen og aldri mer komme hjem...

Men så fester han øynene sine i mine et sekund eller to... Han åpner hånda og griper om fingeren min... Og så glemmer man det vonde - for en liten stund... Man får krefter og mot til å kjempe videre...

Jeg elsker gutten min som han er - jeg ønsker at han ikke var som han er...
Jeg kan med hånda på hjertet si jeg ikke hadde taklet å få et slikt barn en gang til...

Så er det vel også derfor vi har valgt å sette en effektiv stopper for hele prosessen... for å slippe å komme opp i det valget - å måtte fjerne et foster fordi barnet var sykt.

Det er en vond situasjon å være i - og folk som dømmer en kvinne som tar abort i et slikt tilfelle, har ikke et fnugg av mulighet til å sette seg inn i hennes situasjon - og kan i det minste ikke ha et snev av empati i kroppen.
Det er mulig hun ikke har barn fra før - det er mulig hun har friske barn fra før... Det er mulig hun for omverdnen ser ut til å ha alle ressurser til å ta vare på og gi omsorg til et sykt barn... Men hvem vet hva som foregår i hodet og hjertet til denne kvinnen?

Det finnes takk og lov mennesker som har ressurser og krefter til å ta på seg hele verden og flere syke barn... Men de menneskene er de siste som burde dømme dem som ikke har samme kreftene.