[~TM~]

Jeg har oppriktig talt ikke tenkt stort over hvordan jeg reagerer om noen er sjalu eller misunnelig ovenfor meg, men jeg føler meg vel litt som en blanding av smigret, men samtidig noe utilpass. Jeg er ikke helt sikker. Det jeg lettest forbinder med å ha blitt utsatt for sjalusi og/eller misunnelse er oftest i jobbsammenhenger. Om noen i vår omgangskrets skulle være det, skjuler de det i så fall godt.

I forhold til egne følelser har jeg kun opplevd å være sjalu i tidlige faser av forhold, dvs før man blir skikkelig kjent og har bygget opp tillit og blitt trygge på hverandre. Jeg er heldigvis ikke videre plaget med sjalusi - og her heller ikke hatt noen grunn til å være det.

Når det gjelder misunnelse opplever jeg det fra tid til annen, men da ikke knyttet til ting eller materielle goder. Jeg er f.eks. misunnelig på gravide kvinner som har et problemfritt svangerskap uten f.eks. bekkenløsning og jeg er misunnelig på kvinner som har fått føde normalt siden dette er noe jeg føler meg snytt for selv (det ble haste-ks da jeg skulle ha poden). I tillegg kan jeg misunne mannen min som har et meget godt sovehjerte, noe jeg ikke har, samt foreldre med barn som sover godt om nettene. Det hender også at jeg er misunnelig på min lillesøster som kan hive innpå med godteri uten at det gjør det minste for vekten hennes, mens jeg eser ut bare jeg ser på en sjokolade.

Det er vel det jeg kommer på akkurat nå.