[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Man sier man ikke ønsker et sorteringsamfunn , så derfor ikke UL eller fosterdiagnostikk før uke 18. Dersom det blir oppdaget avvik i uke 18 er det i praksis ingen som får nei, så søknad om senabort. Så sorteringssamfunn er det okke som, bare at i stedet for å sorter i uke 12-14 så blir det gjort i uke 20-23, med all den ekstra lidelse det medfører.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Og ja - UL gir ingen garantier om at alt er vel. Det gir kun en evaluering på de vanligste kromosomfeilene og en grovsjekk. Det vil fødes funksjonshemmede barn i Norge om alle får duotester også. Men jeg ser ikke at det er noen grunn til å nekte duotest til de som ønsker?

Nuvel. UL oppdager endel feil, men er ingen evaluering av kromosomfeil. Enkelte ting man kan se på UL kan tyde på gitte kjente syndromer, men flere av de vanligste kromosomfeilene gir set ikke til kjenne på UL. Men ja, det vil fortsatt fødes funkjonshemmede barn.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg er sterkt uenig SF.
Det er fordi jeg mener at barn med funksjonshemminger er en del av livet. Det betyr ikke en bagatellisering av problemene det medfører. Det er ingen rosemaling.
Det handler om et syn på livet og at det å ta livet av mennesker med funksjonshemminger er noe jeg er sterkt i mot.

Mange funksjonshemminger oppdages ikke tidlig på UL, men kan oppdages når det blir 25 uker, 28 uker eller like før fødsel. Noen skader kan også oppstå underveis.
Disse har livets rett. Det har ikke de barna som man tror (etter funn på UL og fosterdiagnostikk) vil ha skader som ikke man kan takle som foreldre.

Nå kan man sortere bort alt som UL og fosterdiagnostikk ser på som uheldige funn. Skal det være åpent for sortering bort av alle slags diagnoser i framtida?

Skal man virkelig presse folk til å føde barn med høy risk for ADHD? Skal man presse folk til å føde gutter om de har 8 fra før og de inderlig ønsker seg en jente?

Jeg tror vi har rimelig likt grunnsyn, men er litt preget av ulik yrkesbakgrunn. Jeg er enig med deg i at funksjonshemmede har livets rett som et utgangspunkt. Men jeg mener faktisk at for noen mennesker er det bedre å slippe å bli født. Og det er direkte slemt gjort mot endel familier som ender med et funksjonshemmet barn hvordan vi behandler dem, jeg tenker da på hjelp og avlastning hovedsaklig. Det er ikke snakk om å bare akseptere at vi har noen blant oss som krever litt mer, men det er snakk om barn som aldri har et smertefritt døgn og foreldre som aldri får sove ei hel natt, søsken som aldri får det de trenger av voksenkontakt. Når man bygger ned institusjoner og utvider det medisinske tilbudet øker presset på de aktuelle familiene vanvittig. Det er egentlig skadelig for slike diskusjoner at det er Downs syndrom som alltid trekkes frem som eksempel, for det er jo peanuts i forhold til mye annet.

Jeg tror dessuten ikke helt på den har-man-sagt-a-så-blir-det-vanskelig-å-ikke-si-b-retorikken. Selvfølgelig må man ha et klart bilde av hva man ønsker å tillate av fosterdiagnostikk og svangerskapsavbrudd etter fosterdiagnostikk. Jeg synes ikke at det er et argument for å lukke øynene lengst mulig slik at det oppdages på et tidspunkt hvor det er vesentlig vanskeligere å forholde seg til. Hvis man først skal oppdage alvorlige tilstander må det være en fordel at det skjer på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg er ikke motstander av duotester, men jeg mener ikke at det er samfunnets oppgave å betale for at alle skal få.

Jeg blir også skremt av at resultater av duotest brukes til å luke ut mennesker man ikke vil ha.

Enig.

Men dette er etisk sett kronglete landskap, noe lovgivningen bærer preg av. For:

- Man kan abortere bort friske foster opp til 12 uker uten noen spørsmål. Senere også etter nemd.
- Man får ikke avdekke tilstander hos fosteret (kjønn eller medisinske tilstander) som ville øke sannsynligheten for at man velger å avbryte svangerskapet, for da sorterer man....
-... med mindre man på grunn av alder eller arv har økt risiko for slike tilstander. Da kan man både sortere på kjønn og diagnostisere tilstander med påfølgende abort.
-Ved 18 uker er det en UL-kontroll for alle hvor man egentlig ikke skal se på fosteret i det hele tatt, kun se på morkakeplassering og telle fostere (og se etter grove feil), men hvor det likevel blir gjort en ganske utstrakt fosterdiagnostikk og hvor man likevel oppdager endel tilstander man ikke skal oppdage på et tidligere tidspunkt. Mange av disse fører da til igangsetting i uke 20 da ingen får avslag på en abortsøknad med grunnlag i sykdom hos fosteret.

Jeg mener at det må være en fordel for foreldre og barn hvor utfallet likevel vil bli abort ved større avvik at dette får skje så tidlig som mulig. Det blir jo litt rart at man som samfunn godtar at man fjerner friske fostere, men at hvis man først vet at fosteret er alvorlig sykt, blir det mindre greit sett fra samfunnets side. Ja, det er viktig å opprettholde en forståelse for at vi skal ha et samfunn hvor mennesker er like mye verdt uansett funksjonshemming, men ved alvorlige tilstander kan det være en fordel å få avsluttet så tidlig som mulig. Faktisk tror jeg det kan være greit å si høyt at ja, vi driver fosterdiagnostikk og heller ta debatten om hva det er greit å sortere bort og ikke, da unngår man strutsepolitikken som føres idag. Man undersøker på alt, men på et senest mulig tidspunkt i håp om at flest mulig ikke oppdager det "i tide".