Vel, altså, la det først være sagt, jeg er ikke noe dyremenneske. Jeg kan ikke hund. Jeg har aldri hatt hund, og aldri hatt noe ønske om å ha hund. Vi bare fik kdenne dumpet i fanget i sommer, kan man si... Min mann har jo derimot vokst opp med hund, og ønsket seg hun som voksen (vi var bare enige om å vente til vi var ferdig med å få unger. Så ringte altså svigerfar den dagen jeg testet postivt på graviditeten med denne jenta som snart kommer ut av magen min nå...)
Så livslysten til en hund er jeg dårlig på å bedømme. Men, det som står skrevet om sykdommen er at det ikke skal påvirke livskvaliteten til dyrene, gitt at de altså er av de 80% som blir "bra" av medisinen da.
synes hun virker til å være en greit fornøyd hund også uten rett dose jeg, for å være ærlig. Men altså, ja, hun har sine plager med de flekkene, pelsen som detter av, og infeksjonene hun hadde. Og litt liten iver etter lange turer. Men hvordan ser man om dyret er "glad og fornøyd" da? Hun spiser mat, drikker vann, koser, trives godt med å ligge på et teppe nedenfor sofaen med et tyggebein, eller enda bedre dersom mannen ligger og ser tv så hun får ligge oppi sofaen/på ham. Hun får kos av Knerten når han kommer hjem fra barnehagen, og viser iver når vi kommer fra jobb, men sutrer ikke når vi går. (sutrer dog tidvis når mannen er ute uten henne... likte ikke at han gikk ut og tok ned juletreet på lekeplassen, f.eks. Husker fra da hun kom at det var en del sutring når han var på jobb og jeg var hjemme. så jeg er spent nå når jeg begynner i permisjon på torsdag. Sutrer hun halve dagen fordi mannen er på jobb, blir det lange dager... I sommer gikk det over etter noen dager, hun innså at han kom hjem, og i mellomtiden var jo jeg og Knerten der...)
Hun ligger ikke hele dagen og "sturer", men hun sover jo mye, eller ligger våken og snorker... men er det et tegn på at noe er galt, eller rett og slett bare naturlig at hunden "sløver" mye av dagen når vi normalt sett er på jobb?
Bortsett fra det betente kneet, som hun nå er kvitt, for denne gang i alle fall, ser vi ikke noe tegn på at hun har vondt. Og med økt dose medisin fra i morgen, og min permisjon fra torsdag, har jeg håp om at hun skal bli dradd mer ut på tur på dagtid (altså, jeg MÅ jo ut, kan ikke sitte inne hele dagen og se på veggene... så da kan hun jo bli med meg.) Jeg kommer ikke til å gå langt, jeg er dagsventende med erfaring om hurtig fødsel, men har ei runde som tar en halvtimes tid i rolig tempo, hvor jeg altså aldri er mer enn 15 minutter hjemmefra (dvs 2-5 rier hjemmefra da, om det skulle sette igang...) så utstyrt med hundeposer og mobiltelefon burde vel det være en gjennomførbar dagstur. Det gir henne jo litt økt mosjon, sånn i tillegg til at mannen går med henne når Knerten er lagt altså, men en halvtime på dagen er jo en halvtime mer enn ingenting, som er det hun er vant til siden vi begge pleier være på jobb. (etter fødsel blir det antakelig lengre turer, men det tar vi når den tid kommer)
Selvsagt skal hun slippe å leve med store plager, men all den tid det som er å lese om sykdommen er at det altså, for korrekt medisinerte dyr, ikke skal påvirke livskvalitet eller forventet levetid... ja, så får jeg jo nesten tro på det da.
(Hennes forventede levetid henger sånnsett i en tynnere tråd i det at vi har en sønn som teoretisk sett er allergisk mot hund... og en baby på vei ut som altså har samme genpool å ta av, stor sjangs for en allergisk unge til. Det er jo grunnet allergi (ungenes tante) hun kom til oss i utgangspunktet, og da var vi egentlig eneste sted i familien det var aktuelt hun kunne flytte. Og da var hun altså teoretisk sett en frisk hund, ikke en hund med en diagnose som koster 5-6-700 kr i mnd i medisiner, pluss en god tusenlapp i kontroll hver tredje måned, for de neste 5-7 årene utgjør et ganske mange penger, som ikke går på noen forsikring...og altså kommer i tillegg til "andre dyrlegeturer" (som disse infeksjonene, og selvsagt mat og andre kostnader ved å ha dyr som alltid hører til. så hun er ikke et billig dyr å eie, derved er det neppe noen som ikke allerede er glad i henne som vil påta seg ansvaret.... og derved er det altså egentlig ingen steder å omplassere henne... noe fastlegen mener vi burde gjøre.)