[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ja dersom man velger fostervannsprøve i utgangspunktet.

En del som tar tidlig UL har ikke tenkt på fostervannsprøve i det hele tatt, men blir kunstig bekymret av noen små avvik på en usikker UL og går gjennom fostervannsprøve som de ikke har tenkt.

Man behøver heller ikke å ta fostervannsprøve om man er hauggammel.

Tidlig UL vil kunne føre til økt bekymring dersom man oppdager små avvik på nakkefolden. En duotest derimot tar hensyn til blodprøveresultatet også, og mors alder. Dermed vil jeg anta at selv om nakkefolden er litt forstørret trenger ikke duotesten nødvendigvis å indikere stor risiko for avvik. Jeg har inntrykk av at det er mange som tar tidlig UL i dag (eller er det kun et fenomen i forumverden?), og siden duotest gir et langt sikrere svar enn kun tidlig UL vil vel det kunne føre til færre unødvendige bekymringer.

Selv tok jeg duotest under siste graviditet. Jeg ønsket ikke fostervannsprøve pga risikoen ved det, men hadde tatt det dersom duotesten hadde vist økt risiko for kromosomavvik. Om jeg hadde valgt fostervannsprøve hvis duotest ikke hadde vært et alternativ vet jeg ikke.

Og så er det en ting jeg lurer på: Hvis tallene fra Danmark viser at nesten ingen fødes med Downs lengre, hva forteller det oss egentlig? Sier det noe om at de dette faktisk gjelder, (altså den enkelte familie som rammes) ikke ønsker å få barn med kromosomavvik. Og er det ikke da riktig å la de dette gjelder få bestemme? Er det riktig at alle andre skal mene så mye om dette? Er det virkelig mer riktig at myndighetene skal få bestemme dette ved å nekte tidlig fosterdiagnostikk, pålegge foreldrene den byrden det ofte er å ha et barn som krever mye oppfølging, og gjerne overlate dem helt til seg selv uten å gi den offentlig hjelpen de har behov for og krav på?

Jeg undres også som noen var inne på tidligere: Hvorfor skal det være mer akseptert at en kvinne over 38 år skal få velge vekk et barn med kromosomavvik, enn en kvinne som er yngre?