[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes folk som tar på seg jobben med å passe andres småunger og babyer hele dagen for knappenåler og glansbilder fortjener en ekstra fridag. Jeg hadde med andre ord ikke brydd meg, selv om jeg måtte fikse barnepass. (Jeg vet at de ikke har en ekstra fridag, men for meg handler det der fremdeles om å unne, og å ikke automatisk tro det verste.)

Jeg unner gjerne folk fri. Men jeg fruster når barnehagen har stengt. Ikke fordi jeg ikke forstår de må planlegge, unner dem kurs, avspasering eller whatever, men fordi det lager så innmari mye krøll. Som i høstferien i fjor da SFO og barnehagen hadde stengt 2 dager. Og selvfølgelig hele staben på jobb hadde ønsket seg fri. Jeg tror jeg fikk vite at det gikk i orden ca 1 uke før, og da var jeg rimelig nervøs for å si det sånn. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort hvis jeg var blant dem som ikke fikk fri denne gangen. Jeg har ingen problemer med avspasering på plandager fordi jeg har skjønt at det er sånn det henger sammen, men hvis jeg på et eller annet vis hadde fått for meg at det var en kollektiv fridag uten noen som helst grunn som gjorde at barnehagen holdt stengt, ville nok frustrasjonen min overgått gleden over en fridag på andres vegne, ja. Gjerne mer fritid på dem, men ikke alle sammen samtidig.