Sv: Er du sjalu eller misunnelig?
Jeg er ikke så sjalu når det gjelder forhold - det har heldigvis mannen aldri gitt meg noen grunn til heller.
Generelt er jeg ingen veldig misunnelig person, men den ufrivillige barnlösheten fikk fram nye sider ved meg, gitt. Etter å ha slitt med å bli gravid i nesten fire år og värt igjennom alskens behandling og utredning, akupunktur, homöopati, fotsoneterapi, fire pröverörsforsök, sykehustabber etc. etc. uten det minste tegn til klaff, ble jeg til slutt helt skrudd i hodet. Jeg har värt fryktelig misunnelig på alle som får det til på 1-2-3 og har mulighet til å planlegge familieforökelse og tar det for gitt. Mens vi strevde, klekket vennekretsen ut et helt utrolig antall barn på niks prövetid, og jeg må bare innrömme at jeg etter hvert taklet det dårlig. Det er ikke det at man ikke unner andre noe godt (ordet "mis-unne" blir egentlig litt feil), men hver nye graviditet blir en veldig sterk påminnelse om det man selv ikke får. I tillegg kommer man helt i utakt med vennene sine, og de föles fryktelig ensomt.
At folk er misunnelige på meg, har jeg sjelden opplevd. Tror ikke jeg ville hatt noe problem med det - det er som regel ikke vanskelig å forstå misunnelse, synes jeg. Livet er urettferdig, og jeg kan godt skjönne at det föles sårt.
__________________
Høstbarn 06 og 08 This is our last dance
|