[Agent Scully]

Opprinnelig lagt inn av Kif, her.

Jeg kan godt si hva jeg mener om dette - men det tar for lang tid ...

På oppfordring: (Kortversjonen)
Jeg har valgt kirken pga. tradisjon, både ved bryllup og dåp. Og jeg har ikke dårlig samvittighet av den grunn. Og det er ganske enkelt fordi den kristne tradisjon er en god tradisjon.

Det er veldig enkelt, og ganske "in", å rakke ned på kirken i våre dager. Jeg vet godt at Guds eksistens kan ikke bevises ut fra vitenskap, og at Jesu mirakler var høyst sannsynlig tidenes beste PR-stunt. MEN, grunnen til at jeg likevel er tilhenger av den kristne tro er at det ganske enkeltrepresenterer en fin livsfilosofi. Tradisjonene rundt kirkehandlingene er noe som binder oss sammen på tvers av tradisjoner. Kristendomen gir oss etikk og moral, noe vitenskap og logikk ikke gir oss. Kirken er på plass og stiller med knall seremonier til alle livets faser og overganger. (Og ikke kom med korstog, inkvisisjon, heksebrenning og kristning av Norge som eksempler som setter kristendommen i dårlig lys, folk var drittsekker i middelalderen.)

Jeg tror mange som sier de ikke er kristne likevel er glad i å feire jul med salmer og kirkegang, takknemlig for at presten er tilgjengelig når dårlige nyheter skal formidles, er glade for det frivillige arbeidet overfor gamle, svake som legges ned i kirkens navn og kanskje til og med tar seg selv i å be en bønn når det raser som verst. Og ja, jeg vet det er mange andre retninger som kan tilby minst like gode etiske retningslinjer, men disse har ikke den samme forankring i min egen slekts- og kulturhistorie. Jeg giftet meg i den samme kirken som mine foreldre og begge besteforeldre giftet seg i.

Så jeg krysser fingrene når trosbekjennelsens leses og tenker at Gud har skapt meg til en skeptiker. Og tar i mot alt som kirken har å tilby.