[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Jeg er i grunnen enig med de som sier at alt ikke nødvendigvis var noe bedre før, altså. Men jeg har likevel en liten overbevisning om at vi har mer fritid og høyere forventinger nå, og det fører til mer lengsel etter uoppnåelige utopier.

Eller kanskje ikke? Kanskje var å ha vaskehjelp annenhver uke eller au pair mens barna er små like utopisk for arbeiderklassehusmoren på 50-tallet, som å være økonomisk uavhengig og 100 % selvrealisert er for den jevne nordmann i dag?

Samtidig har man mer tid til å snuse på utopien i dag. De store drømmene, eller de urealistiske kravene som de også kan kalles, er på en måte så nærme, så nærme. Vi kan torturere oss selv med historier om folk som har Klart det™ daglig, om vi vil. Det er det jeg forbinder med "jaget anno 2011". Vi sammenligner oss med naboen, og de virker så vellykket. Det fantes sikkert før, men jeg har inntrykk av at folk var litt mer i samme båt i den daglige tralten. Kanskje det er en del av min illusjon om at "alt var mye bedre under krigen". :diskuterer med meg selv: