[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Hva menes med gamle dager? Når jeg snakker med min farmor på 92 år, så synes jeg ikke det virker som de var så innmari fornøyde i hennes ungdom, hvertfall. Hun er nokså tydelig på at det var hardt å få det til å gå rundt, med arbeid på gården, mange barn, lite hjelpemidler osv.

Er det bare meg som tror mye av denne lykken i "gamle dager" er en myte? Jeg tror ikke alt var så mye bedre før. Jeg tror mye misnøye, depresjon, hverdagsproblemer osv, virker mer påfallende nå fordi det ikke lenger er tabu å snakke om det. Før tiet man alt i hjel. Med varierende grad av suksess.

Jeg tror at i sum så blir tilværelsen stadig bedre.

Jeg synes at dagens utfordringer som f.eks en forventning om å være perfekt på alle områder er peasnuts mot tidligere tiders utfordringer. Nordmenn generelt i dag har en utrolig stor frihet med tanke på valg av livspartner, bosted, utdanning/yrke, reiser, opplevelser, hobbyer og en hel haug andre ting. Du skal ikke langt tilbake i tid før de aller fleste hadde svært begrensede muligheter innenfor disse områdene. Det å ha få valgmuligheter og liten frihet i tilværelsen zapper livskvaliteten fra enhver.

I lys av dette, er det kanskje ikke så forferdelig at hjemmet mitt ikke ligner på muffinsbloggerne sine og at naboen har råd til en dyrere ferie enn oss?
Om det å ikke strekke til blir et så stort problem at det tar fra oss selve lykken tenker jeg at man har i sin makt å endre egen innstilling og egne tankeprosesser.