[tink]

Som en ikke hundeeiende mor til en hundegal 3-åring synes jeg enkelte hundeeiere ofte minner litt om eldre mennesker på bussen. De kan godt klage over at de aldri får sitte på bussen, men forbeholder seg retten til å bli fornærmet om noen faktisk reiser seg. "Jeg er da ikke såå gammel!"

Jeg har lært litt hundevett som voksen, etter å ha blitt kjent med en golden retriever i familien. Men det er skummelt å ha en treåring som løper bort til alle hunder, jeg forsøker etter beste evne å fortelle han at vi alltid skal snakke med eieren først, og at vi oppfører oss pent mot hundene. Samtidig spør jeg om lov til å hilse på dersom jeg ser at lillebror har lyst til å hilse på hunden. Vi aksepterer selvsagt at det ikke alltid passer så godt.