Jeg er forresten skyldig i å ha sendt et febersykt barn i barnehagen. Hun har så godt som aldri vært syk (før nå i januar), og jeg skjønte det rett og slett ikke. Trodde bare hun var "bakpå" pga. en litt merkelig morgen med frisørbesøk etc. før barnehagen. så etter at jeg har levert så ringer de etter 10 minutter: Du, hun har over 39 i feber. Fy fader, DA føler man seg som en dårlig mor, da!!! Ellers så har vi inntil i vinter vært av de 40% som omtrent ikke har brukt sykt-barn-dager, fordi de omtrent aldri har vært syke, og det av en eller annen grunn har klaffet med at vi har hatt besøk av svigermor eller noe de gangene det har skjedd. Synes forresten ikke fedrene fortjener så mye fiskeklask her, hvis man ser på statisitikken. Mannen min er for øvrig mye mer sånn "jammen kjære vene, hun har da vært feberfri i mange timer, nå kan hun vel dra i barnehagen!?". Det sitter nok litt i ryggmargen fra en oppdragelse med "man blir bare hjemme om man er skikkelig syk!!" (Også kalt "høy arbeidsmoral"). Han vinner aldri de diskusjonene. (Jeg bruker "dårlig far"-kortet)
