[Tallulah]

Jeg har lest om hun gærne tigermammaen i USA som spotter ungene sine, nekter dem å gå på do og slikt, og er fasadeflau over det, men møtt med kritikk så syns hun jo egentlig at det er helt OK å være sånn. Jeg er så lei av at alle oppdragelsesmetoder skal settes i båser, kalles noe, og alle skal være helt riv, ruskende sprutsprø om man overdriver dem.

Jeg tror at noe midt i mellom er OK. Det er bra å ha forventninger til barn, og å kreve noe. Jeg vil ikke at barnet mitt ikke skal kunne ta vare på seg selv. Jeg vil at han skal forstå at om han vil bli det han vil, så krever det innsats. Det krever innsats å være en del av et samfunn, og det skal han ta ansvar for. Samtidig skal jeg beskytte ham mot ting som er for stort for ham å ta tak i selv, men han skal også forstå at jeg har min egen begrensning.