[Nessie]

Jeg vet ikke hvor jeg ligger i grunn.
Jeg tenker at jeg i utgangspunktet skal støtte og backe opp barna mine. Jeg kommer nok også til å kreve, forvente og sikkert være litt tiger.
Jeg er også der at jeg er tydelig på at mine barn ikke kan forhandle seg frem til alt. Det er greit å forhandle, diskutere og ha medbestemmelse. Men noen ganger sier jeg nei. Og da får de bare forholde seg til det. Uten å skulle ha en lang forklaring. Feks ift spilletid på DS og slike ting.

Jeg vet ikke hva jeg skal si om meg og mine foreldre. De støttet meg iallefall veldig, og lot meg prøve ut det jeg hadde lyst prøve ut ift fritidsaktiviteter. Når det kom til skole klarte jeg meg ganske greit selv tror jeg, og de virket fornøyd med mine prestasjoner. Kanskje kunne de ha pushet meg litt mer.