[Katta]

For meg er det virkelig helt greit om ungene mine ønsker yrkesskole på videregående. Når de har blitt så store er det opp til dem hvilken vei de ønsker å gå, jeg tror det er en kjempetabbe å pushe dem inn på noe de ikke er motivert for. Jeg er glad for sånn sett at jeg ikke har noe å bevise gjennom mine barn når det gjelder skole. Jeg vet at det kan være fint å studere, men det har sine fordeler å ikke bruke alt for mange år på det også. Og de må absolutt få bestemme selv. Jeg er glad for at mine foreldre ikke pusha meg til perfeksjonisme på skolearbeidet, forresten. Det hadde medført at jeg ikke fikk lært så mye musikk som jeg fikk i og med at jeg brukte nesten mer tid på musikkskolen enn på skolen, og det hadde på ingen måte gjort meg mer lykkelig, tvert imot. Jeg hadde tatt et valg - jeg gjorde det bra nok til å ha valgmuligheter. Jeg kunne ha jobbet mer og perfeksjonert meg mot et vitnemål som hadde kommet i avisen, men da hadde jeg mistet mye annet.

Det betyr ikke at jeg synes det er en opsjon å slurve seg gjennom barneskolen, det dreier seg om elementærkunnskap på et nivå alle bør beherske uansett hva de planlegger siden. Og de er for små da til å ta et valg med tanke på videre skolegang og hva som kreves. Ergo stiller jeg krav til at de gjør det som kreves av dem fra skolens side. Og gjør de det, blir det bra nok. Etterhvert får de sette seg mål med tanke på resultater, det er ikke så viktig på det nivået de er nå.