[noen]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg kjenner meg ikke igjen i Jesper Juuls verden, og synes egentlig han fremstår som en synsete dust. "Jeg har hørt om en masse saker som er slik-og-slik, og alle andre enn meg tenker helt feil og ingen har noensinne hørt om å ta barn på alvor, altså."

Jeg klarer rett og slett ikke ta Jesper Juul alvorlig. Jeg har leste spalten hans i A-magasinet da han skrev der, men endte stort sett alltid opp med å riste på hodet.

Jeg synes ikke artikkelen var særlig god. Diskusjonen kan være interessant, men jeg kjenner meg ikke igjen i eksemplene hans, og jeg stiller også spørsmål ved om historien han forteller om jenta er representantiv for hvordan det jobbes med barn som trenger hjelp.