[Polyanna]

Jeg er i mot. Mange gode grunner er nevnt her, men jeg syns det er letteree når jeg prøver å bruke meg selv som eksempel.

Jeg har en venn. Vi ryker av og til opp i krangel over grunnleggende politisk/verdimessig uenighet, som jeg gjør med andre venner, men vi bryr oss oppriktig om hverandre, og kan gjerne betro oss til hverandre om private ting. Jeg visste for eksempel om at han var på skilsmissens rand før mange andre.

Han bor i UK, og siden vi treffes alt for sjelden så kommuniserer vi på epost og FB.

Han er politisk aktiv og veldig, veldig engasjert i Palestina-spørsmålet. Han er også i en sosio-demografisk gruppe som mange "home-bread" terrorister kommer fra (oppvokst i immigrant-slum og høy utdanning fra et internasjonalt anerkjent london-universitet).

Han har, på et filosofisk/intellektuelt nivå, en viss forståelse for terror som nødvendig politisk virkemiddel (ikke veldig annerledes enn det folk på venstresiden i Norge gjør, altså, men nok til å gjøre meg intenst forbanna, og garantert nok til å gjøre han interessant for overvåkning, totalbildet tatt i betraktning).


Lang historie, men altså: hans korrespondanse vil kunne overvåkes, "for sikkerhets skyld". Om han skulle endre seg mye nå fremover, og faktisk bli av intreresse for noen, så vil det vi har kommunisert med hverandre langt bakover, være fritt frem for andre å grafse i.

Det gjør meg helt uvel at noen faktisk ønsker et samfunn der "hvis du bare ikke gjør noe galt så er det vel ikke noe problem at noen ser deg i kortene".