[Lilith]

Vi fikk oss et marsvin for noen måneder siden. Det var en gutt på rundt året som virket veldig stille og engstelig. Tross iherdige forsøk har vi ikke fått ham noe tryggere, og han lagde aldri lyder, med mindre det var advarsel om å pelle seg unna eller tigging når vi åpnet kjøleskapsdøren. Satt vi ham på gulvet og trakk oss unna, ble han stående på samme plass i opp til en time uten å bevege seg. Han har i grunnen bare virket tristere og mer stille etter hvert som tiden gikk. Jeg visste jo at marsvin helst skulle være to, men pga økonomi utsatte vi å få et marsvin til.

For et par dager siden gikk jeg på dyrebutikken og forhørte meg om mulighetene for å få et marsvin til. Damen i butikken frarådet meg å kjøpe et marsvin til fordi hun sa marsvinet ville ha vanskelig for å akseptere et nytt marsvin til, men mente at en kanin ville være et mye bedre alternativ. Jeg var litt skeptisk, men hun kom med mange argumenter og jeg endte opp med å ta med meg hjem en skjønn kaningutt på 6-7 uker. Jeg introduserte dem for hverandre og marsvinet ble veeeldig oppskaket. Han begynte å prate til kaninen, og kaninen virket i grunnen veldig komfortabel med marsvinet. Kaninen er veldig tam og utadvendt, og spratt fornøyd rundt vårt sidrumpa og usosiale marsvin, som ble helt perpleks. Jeg satt meg ned og leste meg opp på nettet om kanin, og der sto det at marsvin og kanin ikke skulle bo sammen og at det var en virkelig dårlig ide pga forskjellig for, kaninens sterke bakben og en sykdom som kanin var bærer av som marsvinet kunne dø av.

Så da lurte jeg veldig på om jeg burde levere inn kaninen igjen. Fikk besøk av en venninne og vi ble enige om å observere dem sammen for å se hvordan det gikk. Vi tok dem ut på gulvet på et teppe og lot dem være der i et par timer. Og det var et utrolig artig syn. Marsvinet som før hadde stått bom stille i timesvis, pratet og kvitret og fulgte etter kaninungen, som er høyt og lavt og hit og dit. Han begynte til og med å utforske litt på egenhånd. De siste dagene har han bare tint mer og mer opp, han spiser plutselig villig mat fra hånden vår, traver rundt etter kaninungen og virker så utrolig fornøyd i forhold til tidligere. Kun når det kommer til mat blir det litt gnisninger, marsvinet vil gjerne spise opp alt i et jafs så ikke kaninen får spist, men rekker ikke å tyne innpå maten raskt nok, så han løper fra matbit til matbit, mumler for seg selv og dersom kaninen ikke flytter seg fra gressholderen når han kommer, skviser han seg mellom og spiser som en gal.

Jeg kjenner at jeg veldig nødig vil levere kaninen tilbake. Jeg vil heller se hvordan det går fremover og evt. kjøpe et ekstra bur til kaninen, slik at de i hvert fall kan leke sammen ute. Marsvinet virker som om det har fått et helt nytt liv, og kaninen, vel, for å være ærlig, så er den så opptatt med å utforske foreløpig at den legger ikke mye merke til marsvinet. Foreløpig er marsvinet også større enn kaninen, han er rett og slett en tykk liten gris (han var det før vi fikk ham, og siden kreket nekter å bevege seg så får han ikke særlig mosjon), så jeg tror faren for å bli sparket ihjel av den bittelille kaninungen er forholdsvis liten.

Er det noen som har erfaring med kanin og marsvin i samme bur, kan det la seg gjøre på tross av at dette i utgangspunktet ikke er anbefalt?