[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Etterpå lager du deg en pappeske som du merker "LURT STED" og legger heretter ting der.

DEN adopterer jeg!! Er ekspert på å legge ting på lurt sted, for så å aldri finne det igjen.

Opprinnelig lagt inn av mina, her.

Jeg kjenner jeg blir frustrert bare med tanken! *har også erfart*

Den er til å bli gal av. Man leter vettet av seg, og så ligger det der man har lett mest, og rett foran nesa på en.


Jeg er veldig flink når barna har rotet vekk noe. Prøver å få dem til å skjønne at når noe er vekk, så kan de ikke bare lete på de mest logiske plassene, og heller ikke si at der og der er det ikke, uten å ha sett etter. Er en ting borte, så ligger det på et ulogisk sted liksom. Og jeg terper veldig på å få dem til å spole tilbake for å se hvor de så tingen sist. Dette funker veldig bra på barna, men husker jeg på dette selv, når jeg har rotet vekk noe? Nope...

Jeg har forresten funnet igjen endel ting i drømmer. Underbevisstheten som slår inn sikkert.
Husker veldig godt i tenårene en gang. Jeg hadde mistet et gullsmykke jeg fikk i dåpsgave. Det hadde vært bort i lange tider da mamma plutselig fortalte meg at hun hadde funnet smykket mitt på gulvet i kjellerstua, og hun hadde lagt det i den midterste av tre pokaler jeg hadde på rommet mitt.

Jeg kom på dette en formiddag, og kikka da i den midterste pokalen, og der lå smykket. Gikk da ned til mamma og takket henne for at hun hadde lagt smykket der, hvorpå hun ser ut som et spørsmålstegn...hun hadde da ikke funnet det smykket...

Jeg måtte da spole tilbake litt, og fant ut at jeg kom på dette på formiddagen, uten å ha snakket med mamma da. Hvorfor hadde jeg ikke sett der med det samme hun sa det liksom? Jeg konkluderte med at hun overhodet ikke hadde sagt dette til meg, for det hadde jeg drømt. Var nok min underbevissthet som sa meg at jeg hadde lagt smykket der, og i drømmene så hadde jeg blandet mamma inn i dette.

Har opplevd mange lignende tilfeller opp gjennom årene.