[Elin]

Jeg sparket vaskehjelpen vår i går. Egentlig med tungt hjerte, men ikke overfor vaskehjelpen selv, men overfor døtrene hennes, fordi de nå mister en viktig og kjærkommen inntektskilde. Men det gikk ikke lenger. Avtalen var at hun skulle komme 2 ganger i uken, 3-4 timer hver gang, altså 7-8 timer pr. uke.
I begynnelsen gikk det helt topp! Hun jobbet som en helt og var her i nøyaktig 4 timer hver gang. Men det ble slappere etter bare et par uker. Jeg er nemlig for snill....og var dum nok å si at hun kunne gå dersom hun brukte kortere tid enn 4 timer noen ganger. Det skulle jeg ALDRI sagt. Plutselig var hun ferdig med hele huset i løpet av en time. Vindusvask ble aldri gjort, langt mindre støvsuging, risting av puter eller støvtørking der det "ikke synes" dvs. oppå skap, lister på bilder osv... For et par måneder siden sa hun at pga. av en annen jobb kunne hun bare jobbe hos oss 1 dag pr. uke. Jeg sa ok, i og med at jeg da tenkte at hun ville bruke mer tid den ene gangen i uken hun var hos oss.
Men neida.... ferdig etter en time, huset ser ikke ut, jeg viser henne hvor hun ikke har vasket, og at jeg er skuffet over at hun ikke vil gjøre det skikkelig rent hos oss. Hun lover bot og bedring "because I love working with you, and you are so good people, and bla.bla." Mange ganger kom hun ikke, ringte samme morgen som hun skulle komme og sa at hun var syk, at hun måtte jobbe på den andre jobben osv.
Ingen bedring. Forrige mandag fikk hun siste advarsel, hun sa til meg nok en gang at hun skulle skjerpe seg. Nå sist mandag kom hun ikke i det hele tatt. Jeg tok kort affære via telefon og sa at hun ikke trenger å komme mer for vi har skaffet en annen ettersom hun ikke syntes det var viktig å komme til oss lenger, langt mindre holde avtaler. Jeg fortalte henne at vi må ha mennesker som vi kan stole på. Hun sa bare "ok".

Nå må jeg vaske selv...