[Drømmedama]

Jeg liker egentlig veldig godt at andre kommer litt sent. Da er det flere enn meg som sliter med å rekke alt i tide.
Jeg ser ikke på det å komme for sent som en fornærmelse, men som en svakhet. Og andres svakhet er helt greit, da kan jeg være litt raus og romslig og aksepterende, og det er jo ganske fint.
Jeg misliker imildlertid å komme for sent selv, da føler jeg meg "bakpå", og er opptatt av at ikke andre skal bli sure eller fornærmet på meg.