[rine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg lurer på om dere som alltid er punktlige mener det er like viktig å være punktlig i uformelle, sosiale settinger? Om jeg skal møte en venninne på kino og jeg må vente litt før hun kommer, så tenker jeg ikke "Gud! Hun har stjålet sju minutter av mitt liv!" om hun kommer litt for sent? Vi har riktignok ikke et sydeuropeisk forhold til tid her i Norge, men vi er vel ikke helt nevrotiske, heller?

Jeg vet ikke om jeg kan svare, for jeg er langtfra alltid punktlig selv, men jeg kan forsøke å forklare hvordan jeg tenker; Nope, jeg tenker ikke sånn hvis Kari, Per eller Ole skulle slumpe til å komme 7 min for seint til en avtale eller tre. Derimot blir jeg irritert når Klara for n`te gang lar meg vente i 20 minutter ved den blå steinen for så å bryte ut "tyyypisk meg, tror du ikke jeg mistet bussen- igjen!" Jeg tenker ikke at Klara har stjålet 20 minutter av livet mitt, men når jeg vet at Klara aldri har kommet for seint til et jobbintervju, blir jeg litt - inni meg, og må innrømme at jeg ikke synes at Klaras stadige forseintkomminger er like sjarmerende som hun tydeligvis synes selv.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg skal for øvrig ærlig innrømme at jeg finner distré og surrete personligheter svært mye mer sjarmerende enn petimetere med stoppeklokker og stålkontroll på alt.

Forsåvidt enig, (og det bør jeg jo være, distrè som jeg er ) men noen går likevel for langt når det gjelder surring, og da mister de sjarmen- i mine øyne. Jeg kjenner ingen av sistnevnte type, så det vet jeg ikke noe om.