Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg lurer på om dere som alltid er punktlige mener det er like viktig å være punktlig i uformelle, sosiale settinger? Om jeg skal møte en venninne på kino og jeg må vente litt før hun kommer, så tenker jeg ikke "Gud! Hun har stjålet sju minutter av mitt liv!" om hun kommer litt for sent? Vi har riktignok ikke et sydeuropeisk forhold til tid her i Norge, men vi er vel ikke helt nevrotiske, heller?

Hvis noen skal komme hjem til meg så tenker jeg ikke over om de er litt seint ute. Det er null problem, da er også avtalen gjerne inngått "i 4-tiden" som jo ikke er noe eksakt tidspunkt. Om de derimot ikke er der eller gir lyd fra seg en time over tiden så er det ikke sikkert det passer lenger hvis de dukker opp klokka syv altså. Om jeg skal treffe noen på en kafé så er heller ikke 15 minutter forsinkelse noe jeg tenker over. Men om jeg skal på kino, er avhengig av tider for parkering, buss eller lignende eller vi skal noe videre som skjer til en rutetid så blir jeg så stressa at jeg får helt vondt hvis jeg ikke har god tid på meg. Det er faktisk såpass stressende at jeg heller velger å la være hele greia enn å få dette stresset hvis jeg kan velge på forhånd. Og hvis den jeg skal treffe da vet at jeg har det sånn og også vet at vedkommende selv alltid er for sent ute og ikke tar hensyn til meg likevel så har jeg etter mange år funnet ut at det er i orden at jeg ikke venter.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg skal for øvrig ærlig innrømme at jeg finner distré og surrete personligheter svært mye mer sjarmerende enn petimetere med stoppeklokker og stålkontroll på alt.

Jaja. Nå har jeg ikke hatt noen tro på at jeg er overdrevent sjarmerende lell.