[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av maribo, her.

Hvorfor er det om å gjøre at alle kvinner skal "rope høyt og være sinna" akkurat i morgen? Det har jo blitt så ille at veldig mange folk ikke gidder å høre på fordi det blir for mye rop og skrik og leven osv...synd på mange måter....
Er helt sikkert mange flotte saker som taes opp i morgen, men jeg foretrekker å jobber for de sakene året rundt istedetfor å være intens denne ene dagen.

Det er jeg faktisk enig i!

Dessuten får jeg litt krøller på ryggen av Ottar og dets like. Jeg klarer rett og slett ikke identifisere meg med dem. Jeg er 100% for likestilling, men føler ofte at jeg legger noe helt annet i begrepet enn det de som roper høyest om temaet gjør. For meg handler likestilling om at kvinner (og menn!) skal få ta egne, selvstendige valg ut fra hva de selv ønsker og føler. En kvinne som velger tradisjonelt fordi hun ønsker å være sykepleier eller jobbe i barnehage, skal respekteres for det, like mye som hun som velger å bli direktør i er internasjonalt selskap. Nå er det jubelbrøl når mannfolk velger å ta jobb i barnehage, mens vi omtrent synes synd på kvinner som velger det samme...

Og i enkelte miljøer er det nesten som om man må skamme seg om man ikke har klart å overtale mannen til å ta minst halvparten av fødslespermisjonen. Måtte Gud forby at man er så dumme at man velger å ta ulønnet permisjon et år eller to, å bli forsørget av mannen er en skam. Å ha en mann som tjener mer likeså. Ut i arbeidslivet, kjære kvinne, å være hjemme med barna er et nødvendig onde, og det skal deles på. Om magefølelsen sier at DU helst hadde lyst til å gå hjemme, er det kun fordi du ikke er frigjort, og et bevis på at resten av Norges kvinner fremdeles må gå i tog....

Og hvis noen lurer, så har jeg min seks år på univeristetet, bestått min cand. polit med laud. Jeg har jobbet 100% alle år, også etter at jeg fikk barn. Gjort det meste riktig, altså, rent bortsett fra at jeg helt klart burde satset på realfag, siden det er der Penga ligger

Og så var det resten av parolene da: Lik lønn for likt arbeid er vel verd å kjempe for, like muligheter det samme. Selvfølgelig er vi i mot vold mot kvinner (finnes det virkelig noen i Norge, om en ser bort fra en og annen konemishandler, som er for det??), abort?, det er vel ingen som egentlig er "for" abort, men at fri abort er et nødvendig onde har ikke jeg noe problem å være enig i. Selv om jeg er dypt uenig i parolen "fri abort til uke 18", som er parole i noen tog i år. Jeg tror svært få kvinner synes at friheten til å få lov til å velge abort er en stor gave, og jeg tviler på om livet deres blir så mye lettere om de kan vente til uke 18 med å ta det valget.

All ære til de som har gjort det mulig for oss kvinner å være der vi er i dag, dette er ikke dissing av kvinnesaken, bare så det er sagt. Men jeg føler at kvinnefrigjøring for enkelte betyr å fremelske maskuline verdier og få kvinner til å adoptere disse. Og motsatt, få menn til å velge det som tradisjonelt har vært feminine verdier. For meg er det helt ok, så lenge hver og en - mann eller kvinne - velger ut fra egne ønsker og preferanser. Men ingen kvinne er frigjort om frigjøringen kun presser henne ned i en ny form.

Jeg vil ha respekt for de valgene jeg tar, for meg er det undertrykkende å ha dårlig samvittighet fordi jeg nå ønsker å jobbe redusert et par år, for å få mer tid til ungene. Jeg får spørsmål om hvorfor i all verden vi ikke begge kan gå litt ned i stilling, og dele på oppgaven. Men hvorfor i all verden skal vi gjøre det, når det er JEG som ønsker mer tid med ungene??? Tenk på pensjonen din! får jeg beskjed om. Som om det jeg oppnår med å være mer sammen med ungene kan måles i penger... Tenk på hva mannen din går glipp av sier noen da. Men hvorfor i all verden skal JEG tenke på det, han får jammen se til å ta sine egne valg! Jeg velger bare ut fra det jeg selv ønsker, og føler meg fri når jeg gjør det. Og da irriterer det meg grønn at noen forsøker å gi meg dårlig samvittighet fordi de valgene jeg tar ikke er tidsriktige og "kvinnefrigjørende" nok.

Dette ble sikkert veldig rotete og lite strukturert, men jeg har en tendens til å hisse meg opp på 8. mars. Og da mest over at kvinner oftest er kvinner verst!