[Pebbles]

Tenåringer kan være "in your face" - og man kan lett bli irritert og sint, samtidig som det de ofte trenger er å møte omsorg og tålmodighet.

Du må sette grenser for deg selv og du må være tydelig på hva du godttar og ikke. Men etter det, synes jeg ikke det er noe poeng i å tvinge fram unnskyldninger. Sjansen er stor for at jenta kan ange seg og føle skyld uten at hun gir uttrykk for det. Hun kan til og med gi uttrykk for det motsatte (klassisk "care-attitude") mens hun egentlig ikke har det noe fint inni seg.

De aller fleste mennesker føler empati (selv om de ikke viser det), og om det skulle være slik at hun ikke gjør det, har hun større problemer enn du kan klare å fikse. Men jeg tenker at det mest sannsynlige er at hun gjør det uten å vise deg det.

Tenårene er den mest krevende perioden i et liv. Om man er tenåring og i tillegg har andre, store problemer, så er det veldig, veldig krevende. Da trenger man først og fremst tålmodige, vennlige voksne. Prøv å fokusere på alle de gode sidene hennes og se på henne med et så varmt blikk som mulig. Å møte tenåringer med sinne fører ofte til mer sinne, men om man er seg bevisst at man er voksen og kan koste på seg et litt mer overbærende og tålmodig holdning, så vil det vokse fram en god relasjon.

Alt vi alle ønsker er å bli elsket. Om man føler seg elsket av noen - til tross for at man kan opptre "dumt" og "slemt" - vil man senke skuldrene, roe ned aggresjonen og ettervert hente fram tillit og varme og kjærlighet tilbake.

Si i fra på en så tydelig og kontrollert måte som mulig om hun tråkker over dine grenser (da tar du vare på deg selv, samtidig som du er en god rollemodell når det gjelder grensesetting) og utover det, vær blid, vær grei, vær tålmodig og fokuser på alt det fine i henne, deg, deres relasjon og livet generelt. Fokus på det positive skaper mer positivitet.

Du vil kunne være til stor glede i hennes liv og hun i ditt om du legger omtanke ned relasjonsbyggingen.