Jeg er beryktet for dette i nærmiljøet her. Minste var nemlig virkelig livredd hunder da han var liten. Og stadig vekk var det løse hunder som eieren ikke syntes det var noe problem at kom mot oss - de var jo så snille alle sammen.

Først prøvde jeg ut et høyt antall ganger: "Kan du rope inn hunden din, sønnen min er redd hunder?"

Ofte gikk det helt fint, rett skal være rett. Men påfallende ofte ble det enten ignorert eller så svarte de "den er så snill, den bare snuser".

Jeg fant ut at det ble langt mer effektivt med: "Kommer bikkja di hit så sparker jeg inn skallen på den!"

Det funka. Folk ble litt rare, men de kunne jo hørt på at jeg sa jeg hadde en redd unge, da. Det ble et problem for oss fordi det skjedde såpass ofte at han ble pådyttet kontakt med hunder at han jo aldri fikk fred. Da folk begynte å holde hundene sine unna denne gale damen så begynte han til slutt å slappe av og studere ansiktsuttrykk og sånt på hunder bedre, og i dag er han ikke redd hunder mer.