[Blondie]

Jeg synes det er litt trist, men det er samtidig ganske hyklersk av meg. Jeg kan nemlig selv fint akseptere at puppene siger, men magehenget jeg har fått etter fødslene sliter jeg tungt med å godta. Det blir jo samme sak, så jeg skyter meg selv litt i beinet. I en perfekt verden skulle jeg selvsagt ønske at alle (inkludert meg selv) kunne godta og heller fnise litt over hva årene gjør med kroppene våre.