[ullmor]

Jeg mener at folk må gjøre det som er best for dem og bruke de muligheten som finnes, men jeg er skeptisk til "normaliseringen" av kirurgisk justering av kroppen utseende. Hvis det er mer naturlig å oppsøke kirurg enn psykolog, sier det ganske mye om hvor langt vi er kommet. Det er en trist utvikling. For hvor lang tid blir selvtillitten hevet dersom en får litt større pupper eller mindre mage?

Jeg klandrer ikke enkeltpersoner, men jeg synes myndighetene er pinglete og unnvikende. Hva slags vurderinger er plastisk kirurger pålagt å gjøre før de tar inn noen til justeringer? Hvor store avvik aksepteres før det oppfattes som feil som må korrigeres? Psykologer burde vært mer tilgjengelige, reklamens bruk av modeller kunne vært mer regulert, hva slags programmer som sendes på tv kunne vært bedre styrt (f.eks Paradise Hotel gir vel ikke positive signaler til målgruppen?), generelt kunne det vært mye mer fokus på helse, daglig fysisk aktivitet og ernæring slik at fokuset i mye større grad rettes mot hvordan kroppen virker og fungerer. Jeg tror at dersom det blir viktig, blir utseendet mindre viktig når det kommer til personlige misnøyer.

Jessica: Jeg tror nok at mange jobber med seg selv uten å ende opp med å akseptere kroppen sin, mye av årsaken tenker jeg kan ligge i omgivelsenes krav og forventninger (som ofte er personens egne) og hva f.eks tv sier om hvordan en skal være. Det handler om å passe inn, hvordan en framstår er viktigere enn hvordan en er.