[DM]

Poden er veldig flink til å sette grenser selv for hva som er skummelt og ikke, og da er vi allerede nede på Nemo-nivå. Han er som sin mor veldig over-empatisk, og lever seg totalt inn i handlingen, og ser uten distanse. Dette fører til at jeg er veldig streng også der han er mer interresert også. Som feks. når farfar ser nyheter. Vold, drap, overgrep, katastrofer og terrorisme er ikke noe jeg synes barn trenger å se. Voldsfilmer vil ikke være tillat i mitt hus så lenge han bor hjemme uansett alder. Og ellers, så synes jeg aldersgrensene på filmene er en ok rettesnor. Samt å følge litt med på hvordan ungen er.

Jeg stiller meg igrunnen ganske forundret til det du skriver skremmern. Om at hun ikkke har noe vondt av å se slike filmer. I følge Piaget sin utviklingsteori, så begynner ikke barn å tenke logisk om konkrete hendelser før etter syv år. Men samtidig, så er jo alt magisk i 3-6 årsalderen også, og fantasilek er det de fokuserer mest på. Så jeg kan jo skjønne at barn i den alderen kan kose seg med fantasieventyr, men jeg er også litt skeptisk til hvor flinke de er til å skille mellom fantasi og virkelighet. Særlig når det blir presentert så livaktig i bilder som det blir på en film.
Når barn ser slike filmer, så er det utrolig viktig at det er en voksen der og snakker med dem om det som skjer slik du gjør skremmern. Og det er jeg også veldig nøye på med poden. VI sitter ham aldri til å se en film alene første gangen, og noen ganger ser vi filmen selv først for å se om det er noe som passer eller ikke.

Jeg skjønner at det er forskjell på barn, men jeg tror likevel at jeg er mer skeptisk enn åpen til at det er bra for ungene å se skumle filmer for tidlig. Det er en grunn til at aldersgrensene blir satt.