[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg bodde i blokk i hele barndommen, og jeg husker hvor sjokkert jeg ble da jeg i en alder av ti fikk høre av noen andre barn at det var synd på meg som bodde i blokk. Jeg hadde virkelig aldri, ALDRI sett på det som noe stakkarslig.

Eg tykte synd i dei venene eg hadde som budde i blokk, for der var det frå tid til anna folk som bæsja eller spydde eller tissa i trappeoppgangen. Det var søppel og røyksneipar. Det lukta vondt, naturleg nok. Det var mørkt og kjipt og ofte mykje bråk. Dette er den einaste referansen eg hadde til blokk som barn, og da er det rimelig naturleg at eg tykte synd i "blokkbarna".

I seinare tid har eg jo skjønt at denne blokka ikkje var særleg representativ. Heldigvis.