[kie]

Først: Jeg er ikke FrP-tilhenger. Men når jeg prøver å forestille meg årsaker til FrP-oppslutningen blant folk som også mottar trygd, kommer jeg ikke utenom at det må være en viss porsjon frustrasjon knyttet til det å være prisgitt skiftende saksbehandlere i en etat som ikke akkurat fungerer optimalt. Å til en viss grad bli bestemt over, måtte godta de vilkårene man får uansett for man kan ikke bare "bytte jobb" slik andre kan i møte med en urimelig og nedlatende sjef osv. Jeg tror at når FrP selger personlig frihet, slik de bl.a. har gjort med forslag om gigantbarnetrygd istedet for barnehagetilskudd etc. så tror jeg det appellerer godt. Når de i tillegg er raskest ute i medier som "rystet" hver gang tv2 og andre tar opp saker om enkeltmennesker som har fått et dumt vedtak, tipper jeg det også gir en følelse av at FrP er en slags talsperson som ser idiotien osv.

Man kan sikkert benytte anledningen til å plukke tankegangen fra hverandre. Flashe litt trygdefordommer eller noen tanker om FrP-velgeres intelligens. Men jeg tror vi kunne gjort lurt i å ta på alvor frustrasjonen det antageligvis medfører å være "stuck i systemet" i uoverskuelig fremtid. Jeg mener: Hvem har ikke villet rive av seg hårtuster i frustrasjon over kontakt med det offentlige en eller annen gang? Hva med de som er helt avhengige av det?

Da jeg gikk fra langtidssykmeldt (uten særlig rettigheter) til friskmeldt og i jobb for noen år siden husker jeg utrolig godt følelsen av å ha fått tilbake en slags likeverdighet. Hvor uvant det var å ringe lønningskontoret for å ordne noe, fordi jeg ble behandlet så... ja, likeverdig. Jeg husker jeg utbrøt til en venn at det var så deilig å "bli behandlet som et ordentlig menneske igjen". For det var forskjell. Jeg hadde ikke trodd det, men det var det.

AP og andre har vel i stor grad vært med på å utforme det systemet vi har per i dag. Jeg tror de gjør lurt i å ta det på alvor dersom det er slik at det nettopp er blant brukerne av tjenestene de har utformet at mistilliten er størst. Ikke at man skal bli helt julenisse, men kanskje man f.eks. trenger å vektlegge brukermedvirkning og slikt i større grad? Kanskje er det slik at alle trenger å føle at de er herre over eget liv til en viss grad?

Jeg tror i alle fall at FrP appellerer til noe der.