Vi møtte opp glade og forventningsfulle på flyplassen i går. Endelig var tiden kommet for sydenturen vår. Men vi klarte ikke å finne innsjekkingsskranken vår. Spurte en fra flyplasspersonalet hvor vi skulle stå i kø? Hun sjekker billettene våre, nøler, og spør forsiktig: "Her står det at flyet gikk i går?" Helt utrolig grusomt, jeg kjente at jeg svimlet. Ungene og jeg hulket på flyplassen. Jeg, som aldri har kommet for sent til noe i hele mitt liv, hadde klart å bomme et døgn på avreisedag. På grunn av mannens flyskrekk hadde han bedt om ikke å bli innvolvert i planleggingen, så alt ansvaret sto på meg. Tok kontakt med reiseselskapet, men de kunne ikke hjelpe. Den regntunge sommeren har sørget for proppfulle fly. Til slutt klarte vi å skaffe ruteflybilletter til tirsdag til en liten formue, så det blir ihvertfall 10 dager med ferie. Lurer på om jeg noensinne kan le av dette. Jeg er helt svimeslått og full av dårlig samvittighet overfor barna som har gledet seg så lenge.
